Hei kjære Mulighetslov-entusiast, – nå starter stafettpinnen med å dele opplevelser med hvordan loven virker.  På denne siden er tanket at alle som har en positiv opplevelse med MULIGHETSLOVEN, eller bærer på en drøm og kanskje trenger inspirasjon for å komme i gang skal få muligheten til å dele sin tanker.  I min verden er overbevisningen at den som deler sin historie eller erfaringer i livet vokser dobbelt så fort.  Den som ikke deler står stille.  Den som ikke deler kan kanskje kortsiktig oppleve suksess, men i det lange løp vil det og holde for seg selv lett resultere i stagnasjon.

DRØM: – å ha delt 10 positive MULIGHETS-historier innen utgangen av oktober.  Vær med å gjør det mulig!

La oss dele, vokse og sammen gjøre denne verden, – dette samfunnet; Norge til et bedre sted for flere

Her kommer mitt Mulighetsvirus din vei; og jeg skal på best mulig måte forsøke å beskrive prosesse.  Den drømmen jeg har lyst til å dele med deg er, – hvordan ble min drøm om å komme i kontakt med forlag som kunne gi ut boken «MULIGHETSLOVEN»  til?

Trinn 1 – DRØM: – å få gitt ut boken MULIGHETSLOVEN

Trinn 2 – ØK SVINGNINGENE – TRO AT DET ER MULIG.  Det første jeg gjorde før jul i fjor var å bestemme meg for å starte prosessen med å finne forlag, – og denne prosessen skulle starte 2. januar 2008.  Så konkret var jeg.  Jeg fokusert gjennom julen på at 2. januar skulle jeg bruke energi på å søke på internett for å finne frem alle mulige forlag i Norge. Og den listen var lang. Det neste skrittet var å sortere forlagene ut i fra; – Hvilket forlag kunne være interessert i den type inspirasjonsstoff som jeg hadde skrevet om mon tro? Listen ble raskt kortere.  Jeg skal også dele, at med stort fokus på forlag, hadde jeg med meg bevisstheten i alle settinger jeg var i, noe som ledet meg til en person som hadde skrevet skjønnlitteratur og blitt refusert fem ganger.  Desverre for henne, eller kanskje hun ikke brukte loven? Men det var en ting hun sa som jeg bet merke i; – «Anne-Mette, det er ett forlag som alltid har svart meg høfflig tilbake og som jeg har et godt inntrykk av, – og det er Gyldendal».  Hm, tenkte jeg, – jeg må rette fokus mot Gyldendal. Som tenkt så gjort. Det hører selvfølgelig med til historien at jeg tok noen telefoner til noen mindre forlag, hvor jeg enten ikke traff noen, eller møtte en telefonsvarer, eller la igjen beskjed uten å få respons tilbake.  Med litt kunnskap om energier tolket jeg det som en beskjed om at det ikke var noen av disse forlagene jeg skulle jobbe med.  Jeg beholdt tilliten til at riktig forlag ville komme når tiden var rett, – jeg tvilte egentlig aldri. Hver dag hadde jeg fokus på forlags-prosessen min. Jeg fortsatte med å gå gjennom alle avdelingene i Gyldendal og landet øynene mine på den personen som skulle bli min redaktør og som gjorde min bokprosess mulig.  Jeg vet at fordi jeg var klar og tydelig i drømmen, brukte fokus, energi og oppmerksomhet på å få til prosessen i tillegg til at jeg ga tillit, ble min forlagsprosess mulig.  Hvis du lurer på hvor lang tid prosessen tok, kan jeg dele med deg at fra jeg startet til jeg fikk ja fra forlaget gikk det 3 1/2 til 4 uker.

TRINN 3. Som handler om tillit, er en følelse du kommer i kontakt med når du tenker riktige tanker.  Så nå utfordrer jeg deg BITTEN til å dele din historie, og sender stafettpinnen videre til en person du vet er villig til å dele.  Vips, så har vi to historier å inspirere andre med, – og 8 til i løpet av oktober det må være en enkel sak, ikke sant.  Kom igjen der ute 🙂

Reklamer

3 Responses to “HISTORIER – Sanne”


  1. 1 Bitten Schei 28. september 2008, kl. 10:51

    Hvordan jeg fikk drømmehuset mitt.
    Når jeg skriver denne bloggen sitter jeg midt i en haug med kartonger og kaos i det nye huset mitt. Ute skinner solen og jeg ser ut mot en vakker hage med epletrær, stabbur, sauefjøs og lekestue. Å få drømmehuset er en milepæl i mitt liv. Jeg har leid 10 hus og leiligheter i de ti siste årene av mitt liv. Jeg har ikke en gang orket å pakke opp bokkassene, da jeg visste at det bare var midlertidig. Jeg har vært en nomade med en rastløs sjel.
    Jeg bodde i Oslo i 8 år før jeg skjønte at jeg skulle tilbake til Heddal utenfor Notodden der jeg har opplevd de beste årene av mitt liv. Her bor også mine to sønner. Naturen i Heddal er så vakker, og jeg er i en fase av livet der natur og stillhet blir viktig for min indre ro. Det er også mange gode mennesker som jeg er glad i der.
    Før jul i 2007 tegnet jeg et stort bilde av drømmehuset mitt med epletrær, en vakker hage og en elv som rant og mange mennesker som satt rundt et bord og lo. Jeg tegnet meg med tegnesaker og symaskin.
    I april i år satt jeg på bussen til Oslo med en venninne. Vi satt foran i bussen. Min venninne sov litt og sjåføren som jeg ikke husket navnet på begynte å prate til meg. Det viste seg at vi hadde bodd på samme sted i Heddal tidligere. Nå var han sauebonde og sjåfør. Jeg fortalte ham at jeg var på jakt etter et hus i nærheten av vann.» Da vet jeg om et «, sa han. Og beskrev stedet.
    Først sa hele meg nei, fordi det var på Vestsida i Heddal, som vi kaller for «mosesiden «. Men da han fortalte om at du kunne se Heddøla ( elva ) og at det var stabbur og lekestue der, samt masse frukttrær, slo bilde ned i magen min som et lyn. Akkurat der og da, uten at jeg hadde vært der, visste jeg at det skulle bli mitt.
    Det var en indre fryd og ro som utviklet seg etterhvert som jeg skaffet meg informasjon om huset. Da jeg omsider fikk se eiendommen, ble alt bare forsterket. Og de gode følelsene ble enda sterkere da jeg fikk se huset innvendig. Det var en gammel dame som hadde bodd der, som var død. Eiendommen var ikke regulert, så det var mye som måtte gjøres før den skulle takseres og legges ut for salg. I og med at jeg visste at det skulle bli mitt, hadde jeg god tid til å vente. Det tok 5 mndr til jeg fikk takstdokumentene. Jeg fikk i mellomtiden ordnet med lån i banken. Det var ingen andre enn jeg som la inn bud, så jeg fikk det til den prisen som jeg hadde tenkt. Og selgeren er veldig glad for at det er jeg som har kjøpt det, og det tror jeg er fordi jeg har vist en ekte kjærlighet for stedet som var bestemoren sitt.
    Så nå sitter jeg og undrer meg over hvordan Universet bestemte at det skulle bli mitt og at jeg lot meg flyte med på en positiv bølge av glede. Stedet skal hete Elsero, et navn som kommer fra min fødeby Bergen, og som også er mitt døpenavn. Nå gleder jeg meg til å sette mitt preg på stedet og dele den gode energien med alle som kommer på besøk.
    På bildet jeg tegnet med mitt drømmehus og jeg, tegnet jeg også min drømmemann. Det blir det neste som jeg skal vokse inn i.
    Og lekestuen blir snart tatt i bruk, for jeg skal også bli bestemor!

    Jeg utfordrer Unni Beate Sekkesæter, min flotte venninne til å fortelle en Mulighetshistorie.

  2. 2 Dagmar Wember 28. februar 2009, kl. 15:46

    Hei alle mulighetsagenter.
    Takk for flotte historier. Det er bare å glede seg. Noe så fantastisk.

    Varme hilsner Dagmar 🙂

  3. 3 Birgitte 26. mars 2011, kl. 18:41

    Gleder meg til det kommer flere historier inn på denne siden, det er så artig og befriende å tenke at dette en dag kan bli meg. Jeg elsker å lese, men jeg valgte å kjøpe Mulighetsloven på cd, noe jeg koser meg med! Har hatt to svært tunge dager i det siste, så da begynte jeg å lytte til denne fantastiske Loven. Takk så mye!!
    Jeg kjenner på kroppen at dette skal hjelpe meg fremover! Det er litt skummelt å gjøre det i praksis, så foreløpig (frem til cd’en er ferdig) holder jeg meg til teorien og indre ønsker.

    Mvh Birgitte


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Reklamer

%d bloggere like this: